Hvor ble det av mitt liv?

Atter et år har gått.

2009-12-23T18:20:00.000+01:00

Det er i disse dager 2 år siden jeg ble sykemeldt fra jobben i VG. Det er i disse dager 1 år siden VG slo tilbake på meg og bloggen min ved å henvende seg til min arbeidsgiver i et forsøk på å sette meg i et dårlig lys.

Det er i disse dager et år siden adm dir. i VG besvarte e-posten min med min klage til VG om fortsatt trakassering selv etter at jeg hadde sluttet. Jeg har aldri kommenter dette brevet, og vil gjøre det nå i noen få korte setninger.

Du, adm. dir sa jeg hadde slutttet frivillig, og dermed ikke gadd å bruke tid på folk som hadde sluttet (fritt gjengitt).

Sluttet frivillig, er vel kjære adm dir. en sannhet med modifikasjoner. Når arbeidsplassen gjør deg syk, ledelsen gjør deg syk, og ikke tar ansvar for å fikse opp i det som gjør de ansatt syke, så er ikke nødvendigvis det å slutte frivillig. Jeg sluttet ikke frivillig, jeg gjorde det i desperasjon over min livssituasjon.

Nå 2 år etter at jeg ble mobbet fra arbeidet i VG, sliter jeg fortsatt med sorg. Fortsatt ville jeg ha jobbet i VG. For meg var VG på mange måter en livsstil, et hjem.

Jeg har litt kontakt med enkelte tidligere kollegaer, som forteller at livet i VG er en tragedie, et forferdelig sted å jobbe. - Jeg hører hva dere sier, men forstår dere ikke da jeg i mitt minne nå begynner å huske de gode tidene jeg hadde. Selvsagt er det mange vonde minner også, men de begynner å svinne.

Samtidig forstår jeg hva de sier, for med den ledelsen VG har i dag kan jo ikke arbeidsplassen bli bra. En personaldirektør som gjør det han kan for at folk skal misstrives. En adm.dir som stilletiende godkjenner at ansatte trakasseres, og trakasserer tidligere kollegaer. Hovdan er det mulig å bygge opp en god arbeidsplass, der det kun penga rår, der det ikke er plass til empati og godt sosialt samvær.

Det er trist at ingen tar de rette grep for å bygge opp VG og VG ånden igjen.

Selvsagt er jeg bitter på VG og inkompetansen til VGs ledelse. Jeg innrømmer gjerne at enkelt nyheter gleder meg mer enn andre, f. eks at salget stuper osv.

Den siste nyheten fikk jeg i dag, eller dvs. det er rykter men herlige rykter.

Ryktene sier at VGs dataavdeling skal slås sammen med media Norges dataavdeling.

Dersom ryktene stemmer vil jeg gratulere VG ledelse med et riktig valg.

For når sant skal sies så er kompetansen til VGs dataavdeling på et lavmål. Det finnes kun en i avdeling som er i nærheten av å ha produksjonskompetanse. De andre har stort sett kompetanse som kan hentes rett fra gata, og til en mye billigere penge.

Det utdannes i dag 19 -20 åringer rett fra videregående skoler som har bedre driftkompetanse og Microsoft kompetanse enn de fleste i VGs dataavdeling.

Alle og enhver med litt Datakunnskap kan lett tilegne seg kontorstøttesystemene VG bruker, vanlig og kjent teknologi. Produksjonssystemene krever vesentlig mer tyngde enn noen av de på avdelingen har i dag. Et eksempel er jo systemene jeg jobbet med. Enkel tradisjonell Microsoft teknologi i bunnen, kurant nettverksteknologi som alle kan. Selv ikke disse systemene klarer VGs dataavdeling å holde styr på, men må ved de enkleste feil ty til konsulent.

Derfor er nok sammenslåing med media Norge, en stor fordel for VG. Media Norge sitter på den kompetansen VG mangler.

Det er jo selvsagt trist for mine tidligere kollegaer, da sjansen for at deres mangel på kunnskap skal bli synliggjort. Media Norge har en mengde sylskarpe hoder som vet hva de driver med og kan faget.

En god jul og godt nyttår til dere alle.

Imperiet (VG) slår tilbake

2009-01-19T20:35:00.005+01:00

Som Ari Behn klarte ikke jeg lenger å holde kjeft om mine opplevelser. Jeg startet bloggen som min terapi, men den gang ei, det ble nesten min bane igjen. Jeg var svært langt nede i hele julen. Heldigvis er jeg bare forbanna nå.

Her kommer historien om hvordan VG hevnet seg på meg etter at bloggen min ble publisert.

I oktober hadde jeg en samtale med en av mine tidligere kollegaer. Samtalen kom inn på en Database som jeg hadde arbeidet med. VG trengte hjelp med denne basen. Jeg foreslo da at VG kunne kontakte mitt nye frima, så kunne de leie meg inn slik at jeg kunne fikse det.

Litt om denne databasen.
i 1989 fikke jeg et regneark, rapport til distribusjonen.
I ca 1991 bygde jeg denne rapportene om til Ecxel og automatiserte den med Excel basic.
i ca 1993 traff jeg en kar fra porsgrunn som hjalp meg med å bygge den om til en MS Access database.
I 1994 og 1995 vidreutviklet jeg basen med mer automatikk og funksjonalitet.
i ca 1998 blir basen bygget om til oraclebase av et oslo firma.
i ca 2002 blir basen bygget om til sql base og webinterface av et engelsk firma.
Helt i bånn av denne basen, strukturer og funksjonalitet ligger mine tanker og ideer, basert på min mangeårig kunnskap om VGs produksjonsflyt. Fra desken, til prodstyrere, til trykkeri, pakkeri og distribusjon. Min påstand er at ingen i verden kjenner, og kan denne databasen som meg.

Ca 11 desember kommer en mail til mitt nye firma der VG ber om bistand med denne databasen. Mitt nye firma vet at jeg kan denne databasen på lik måte som VG vet det. Derfor setter de meg på jobben. Det skal sies at kravspekken fra VG var svært mangelfull og umulig og prissette uten en inngående kunnskap om denne databasen.
Jeg hiver meg over jobben og ber VG sende meg mer informasjon, hva og hvordan de har tenkt seg dette. Intet svar. Jeg kommer med forslag til løsning, og hvordan de kan håndtere den for å få til det de er ute etter. Intet svar. Tilslutt sender jeg en e-post der jeg forteller at jeg har min siste dag i dette firmaet om 3 dager, og at om de ønsker hjelp må jeg få svar snarest.

Endelig svar fra VG, ikke fra meg, men til min arbeidsgiver med kopi til meg.
Der står det, fritt gjengitt:
Av visse grunner ønsker ikke VG og involvere rune i arbeidet med denne databasen. Hilsen xx.

VG har visst at jeg har kunnskapen, og den eneste mulige forståelse av henvendelsen og svaret til mitt firma var et forsøk på å skade meg hos min nye arbeidsgiver. En hevn.

Jeg har kjent vedkommende som på VGs vegne henvendte seg til mitt firma siden slutten av 80 tallet.

Dette brevet var så lite typisk han. Han gjør stort sette aldri noe uten ryggdekning. Dette var personen som sendte ut meldingen, bææ hilsen sauefitta på systemene når vi fikk fenalår i julegave. Han tok ikke skylden alene den gangen.
Dette er personen som har handlet inn software på mitt navn, til seg selv.

Dette er personen som leser brev og annet materiale i direktørenes personlige mapper.
Jeg har sett han lese en medarbeidersamtale der han i blir karakterisert som vinglete av en av sjefene i VG. Dette sto i en medarbeidersamtale mellom sjef og personaldirektør. Tror nok ikke han likte den karakteristikken.

Dette er personen som hisset oss opp til å stå på krava når vi ønsket å stille misstillitsforslag mot en av våre tillitsvalgte, og som på avstemningen stemte blankt.

Så kjære VG ansatte ikke lagre notater og dokumenter på deres private områder på serveren dersom dere ikke vil at andre skal lese det.

Om VG fortsetter trakkaseringen av meg har jeg adskillig flere historier på lager, så please hold dere unna meg.

Jeg har idag tirsdag 20. januar kommet over informasjon om at min tidligere kollega ikke var helt alene om brevet til min tidligere arbeidsgiver. Ryktene sier at også dataavdelingens leder sto bak dette brevet.

mvh

rune

Hvor lenge ble Adam i Paradiset?

2008-12-22T00:05:00.003+01:00

Hvor lenge ble Adam i Paradiset? - noen få dager spør du meg.

Den dagen mine innlegg var ferdigskrevet og etterordet på plass, kunne jeg avslutte dette kapittelet i mitt liv. Jeg kunne nå begynne å slappe av, prøve å se framover. I vissheten om at min historie hadde blitt lest av mange av min ca. 500 tideligere kollegaer, kunne jeg begynne på min helbredelses prosess.

17. desember vil nok for stå som en merkedag i mitt liv.
17. desember 2007 var dagen min tidligere sjef ble omplassert.
17. desember var dagen jeg ble sykemeldt.
17. desember 2008 var dagen jeg aldri vil eller kan glemme. Det er en historie jeg vil komme tilbake til senere.
Jeg har siden onsdag 17. desember 2008 blitt totalt knust, og er pr. i dag tilbake der jeg var den 17. desember 2007. Et steg fram og 365 tilbake. Rykk fram til start.

Jeg sitter her nå for å forsøke å få ut litt av mine frustrasjoner. sorgen og sinnet.
Siden onsdag har jeg pint meg gjennom dagen, vandret hull i parketten, grått, spydd, skriki i forbannelse. Barna min kikker på meg å spør, hva er det pappa, hvorfor gråter du? Jeg har nærmest gått i koma. Husker ingen ting, stresser, ringer, sender sms, HJELP nå er det like før..... Skjelver, spyr, gråter, nerver som går i helspinn. Alt er svart, det er ikke bare 13 timer mindre dagslys i Oslo 21. desember. Det er helmørkt.
Ingen hører, ingen er der. Selvtillit så stor som en ert, forbanna som en tyrk.

5. Janur begynner jeg i ny jobb, orker ikke tanken på å begynne, vil bare flykte, stikke fra alt.
Hadde nok vært det beste for familien.

Dette er hverdagen til en som har blitt totalt knust.

HJELP!!!!!!!!

Etterord

2008-12-14T12:46:00.005+01:00

Det å bli utsatt for mobbing av arbeidsgiver unner jeg ingen. Dersom man ikke klarer å distansere seg fra mobbingen, kan det gå som med meg. Alle de samtidige følelsene som dukker opp, smil, latter, gråt, sinn,e bitterhet, redsel, depresjoner, nervøsitet, angst, glede, sorg, likegyldighet og mangel på selvtillit, alt på en gang. Ekstremt uvirkelig. Det spesielle er at jeg ikke er i nærheten av å kjenne meg selv igjen. Livet mitt er blitt borte under marsjens gang, og alle fremtidsutsikter er borte. Det er som å labbe rundt i en mørk labyrint, uten utgang.

Noen uker etter at jeg hadde sagt opp hadde jeg et siste møte med personaldirektøren og AMU lederen. Jeg hadde på det tidspunktet resignert og forstått at jeg ikke ville få jobben tilbake. Årsaken til at jeg ba om dette møtet var at jeg hadde sett mange mangler i VGs håndtering av folk som ble utsatt for mobbing. VG hadde ingen plan for hvordan slike tilfeller skulle håndteres. Støtteapparatet fungerte ikke. Alle trakk seg unna og man ble stående alene. På det tidspunktet så jeg ingen annen utvei enn å si opp. Alene ville jeg sakte men sikkert blitt totalt knust. Når en hel organisasjon vender deg ryggen er du maktesløs.
Til hvem og hvor skulle man ha henvendt seg. Jeg forsøkte å henvende meg til alle de som burde ha kunne gjort noe, eller hjulpet meg. Bedriftslegen som snudde ryggen til, hovedverneombudet som skygget unna, de tillitsvalgte, AMU, personaldirektøren, konsulentfirmaet.
Jeg ønsket dette møtet for å forsøke å få på plass et hjelpapparat i VG slik at ikke andre skulle gjennomleve det jeg hadde gjort.Dessverre har jeg brakt i erfaring at selv ikke etter dette møtet kan VG ha lært noe av. Fortsatt (desember 2008) turer de fram og nærmest terroriserer enkelte ansatte.
De nærmer seg tiden for en ny arbeidsmiljøundersøkelse. Da vil nok resultatene for VGs dataavdeling se noe bedre ut. Ikke fordi man har løst problemet, men fordi man er blitt kvitt de som har blitt mobbet. VG kan da slå seg selv på brystet og si, dette var en vellykket operasjon, se arbeidsmiljøet har jo blitt så bra. Og vi som har sluttet og de som har blitt omplassert blir syndebukkene i hele prosessen.

Det absurde i min sak er at: selv i mine svarteste stunder ønsker jeg meg tilbake til VG. Det er vel kanskje derfor helbredelsen tar slik tid, og bitterheten er så sterk, jeg elsket å arbeide i VG, det var mitt liv.

Så kjære Administrerende direktør og Ansvarlige redaktør, ta lærdom av min historie og gjør det som må gjøres for at VG skal bli et godt sted å jobbe. Støtt de ansatte som lider, og vend ryggen til de som mobber.

Dette er mitt vitnesbyrd over arbeidsforholdene og arbeidsmetoden internt i VG. Ingen ville lytte den gang jeg var ansatt, så derfor valgte jeg å legge det på nett slik at alle i VG kan få tilgang til min historie til evig tid.

Takk for meg, og de 27 gode årene jeg hadde i VG.

Mvh

Rune

PS. For første gang siden januar 2008 har enkelte i VG tatt kontakt med meg og gitt meg sine støtte, og trøstende ord. Dette setter jeg stor pris på.

PS.Fra januar 2009 har jeg noe ledig tid på dagtid, så om det skulle være behov for en konsulent for å få den skakkjørte skuta på rett kjøl igjen så er jeg tilgjenglig. Min CV har nå en erfaring som ikke kan kjøpes for penger.

---------------------------------

Sakene under er sakset hos Arbeidstilsynet.

Risikofaktorer for mobbing
Konsekvenser for den mobbede
Senvirkninger og ettervirkninger
Konsekvenser for virksomheten
Økt turnover

3.mars 1980 – 31.mai 2008

2008-12-14T09:31:00.004+01:00

En epoke er over.

Allerede i begynnelsen av mai hadde VG stengt meg ute fra systemene, og i midten av mai stoppet min tilgang til e-post.
31. mai var min siste dag, trodde jeg.
I VG har de et overvåkingssystem som sjekker servere nettverk og lignende. Dette systemet sender ut sms varsel når systemene feiler. Disse varslene kom til alle døgnets tider.

Disse sms varslene fikk jeg fortsatt, hver gang det kom en sms var det som om VG stakk en kniv i meg og vred om. 2 eller 3 ganger tok jeg kontakt med øverste ansvarlige for avdelingen, Økonomidirektøren, der jeg ba VG slutte å plage meg. Fikk som svar om at dette var tatt hånd om, og at jeg ikke ville motta flere varsler. Likevel fortsatte torturen i juli og august. Etter å ha blitt vekket 2 netter på rad ca: kl 03:30 i begynnelsen av august Tok jeg kontakt med Personaldirektør, som igjen tok kontakt med avdelingen. Jeg trodde da at dette skulle blitt fikset. Jobben med å ordne dette tar nøyaktig 2 – 5 minutter, så hva var problemet.
Noen dager etter at det burde vært over dundrer meldinger inn igjen. Skriver da en svært sint e-post til Administrerende direktør, får intet svar fra han, og heller ingen bekreftelse på at ting er i orden, men har ikke siden midten av august fått en eneste feilmelding.
Så takk for at toturen endelig opphørte.

Min epoke i VG er over, men er den over i VG?
Min sak må jo være et journalistisk dilemma for ansvarlig redaktør.
Hvilken troverdighet har VG dersom de skriver om lovbrudd, store som små.
Hvilken troverdighet har VG dersom de skriver om mobbing, eller maktmennesker som tråkker på de små.
Hadde jeg vært ansatt i en hvilken som helst annen stor Norsk bedrift, ville min sak vært 1. side oppsalg i VG.
I stedet for å slå opp min sak, sensurere VG meg. Forsøker å tie meg i hjel.

VG - Bedriftslegen og Støtteapparatet

2008-12-13T14:26:00.005+01:00

Bedriftslegen

I oktober/november 2007 ble jeg innkalt til bedriftslegen.
Den sedvanlige sjekken ble gjort.
Bedriftslegen avsluttet med å spørre hvordan jeg hadde det på jobben.
Jeg fortalte da at jeg ble mobbet av nærmeste leder.
Bedriftslegen begynte da å kikke seg rundt i rommet og viste ingen interesse fro å snakke om dette. Konultasjonen ble avsluttet.

I midten av desember ringer legen meg og forteller at i forbindelse med arbeidsmiljøundersøkelsen skal mobbingen på avdelingen granskes.
Jeg svarer da, siden du ikke ville snakke om det når jeg var på konsultasjon, hadde jeg ingen interresse av å snakke med deg nå.
Denne samtalen skjedde kun få dager før jeg ble sykemeldt. Jeg var på det tidspunktet helt nedkjørt, og orket ikke å snakke med noen.
Senere samme dag snakket jeg med andre kollegaer og fikk rede på at de også hadde fått telefon fra bedriftslegen vedrørende mobbing.
De som ble oppringt var de samme personene som ble mobbet.
Jeg trodde undersøkelsen var hemmlig?
Om jeg erindrer rett mener jeg å huske at peronsaldirektøren nevnte for meg at bedriftlegen hadde fortalt at det ikke var mobbing på avdelingen. Dette skal ha blitt sagt på et AMU møte.

Hovedverneombudet.
I løpet av januar 2008 hadde jeg kontakt med hovedvernombudet i håp om å få hjelp.
Men etter et par samtaler var det ikke mulig å få kontakt med vedkommende lengre.

Tillitsvalgte.
En periode fikk jeg noe hjelp av en av de tilitsvalgte i VG, men i ettertid er jeg usikker på motivasjonen. Denne tillitsvalgte var med i et av møtene jeg hadde med Personaldirektøren.
Jeg fikk en helt klar forståelse at den tillitsvalgte støttet direktrøen og ikke meg. Jeg følte meg overkjørt av begge.
På et tidspunkt måtte direktøren forlate møtet. Uoppfordret ber den tillitsvalgte for unnskylding for å måten han hadde opptrått på overfor meg.

En annen tillitsvalgt ber meg holde munn under seminaret med AS3 da jeg i et lyst øyeblikk forsøker å delta konstruktivt for å bedre arbeidsmiljøet i avdelingen.
Jeg vet helt positivt at enkelte tillitsvalgte har kun melet sin egen kake og ikke arbeidet for de ansattes ve og vel

Jeg har stor forståelse for disse mine tidligere kollegar som har trukket seg unne, for alle kunne jo se hvordan ledelsen herjet med de ansatte som stilte spørsmål og var kritiske til mangt i organisasjonen. Hvem går vel frivillig inn i et vepsebol.

Men det jeg ikke forstår at VGs ledelse kan bryte Arbeidsmiljøloven uten at de to klubbene som burde vært involvert ikke reagerer.
VGs tillitsvalgte mener det er ok at varslingplikt ikke blir overholdt
VGs tillitsvalgte mener det er ok at drøftelser ved endring av vaktplaner ikke blir foretatt.
De burde reagert på det sterkeste.
Det forundrer meg også at en av klubbenes leder navngir de som har stilt misstillitsforlag. Dette er en en sak mellom medlemmene.

AMU
Etter at jeg hadde sagt opp skrev jeg to brev til AMU.
Disse brevene førte til samtaler mellom meg, amuleder og Personaldirektør.
Jeg vet at disse brevene ble nevnt i et AMU møte, men er rimlig sikker på at de aldri ble forelagt i sin helehet. Er også sikker på at ingen av dem ble tatt tilfølge.

AS3 - VGs ryddetjeneste?

2008-12-12T03:54:00.007+01:00

2. januar 2008 var avdelingen samlet på et møte der blant andre Personaldirektøren, Administrerende direktør og konsulentfirmaet AS3 var tilstede.

AS3 var konsulentfirmaet som skulle få skikk på avdelingen.

AS3 var for oss et godt kjent firma, da de bisto VG og oss ansatte i forbindelse med nedbemanningen i 2006. I tillegg var AS3 ansvarlige for coaching og opptrening av vår avdelingsleder.

To representanter fra AS3 skulle bistå oss i prosessen med å bedre arbeidsmiljøet. En av representantene var selvsagt avdelingslederens coach.

På dette møtet fikk vi beskjed om at VGs ledelse sto 100% prosent bak vår leder "mobberen".

- En klok sjel blant de ansatte våget da og åpne munnen og spør: Hvem støtter oss da?
Intet klokt svar ble gitt.

AS3 tar en intervju runde med oss alle sammen, slik at de skal få kartlagt problemområdene.
I dette intervjuet forsøkte jeg å nevne mobbing, men ble avfeid med: Det snakker vi ikke om.
Husk 6 stykker av 17 har krysset av for mobbing i arbeidsmiljøundersøkelsen

AS3 utformet spørsmålene og styrte granskningen dit de ville.

Et tilbakeblikk til saken om avdelingslederen.

Noen dager etter avdelingsmøtet med AS3, har avdelingen et møte i VG huset der Økonomidirektøren deltar, her stiller jeg min leder spørsmålet, Når skal vi få opplæring på CCI? Etter møtet får jeg huden full av kjeft for å stille et slikt spørsmål på avdelingsmøtet.

Etter denne utskjellingen sender jeg en e-post til AS3 og forteller at jeg ikke tør å snakke med dem, eller snakke på samlingen, av redsel for å bli skjelt ut igjen.

Holmen Fjordhotell senere i januar.

Avdelingen er samlet til et 2 dagers seminar. Første kvelden har vi besøk av direktører, AMU og hovedverneombud. På det tidspunktet seminaret arangeres er jeg 100% sykemeldt men ønsker å delta. Våre gjester legger ut om viktigheten med dette seminaret.

AS3 begynner sin seanse med en trussel.
"Dersom dere nå ikke blir enige så vil dere bli satt under administrasjon."
(min tanke var da JIPPI alt er bedre enn det helvete jeg opplever nå)
Gjestene dro, og vi var overlatt til oss selv, avdelingen og AS3.

AS3 legger fram intrevjuundersøkelsen, og vi får beskjed om at vi må finne en felles virkelighets oppfatning. Mobbing var et tabubelagt tema og det fikk vi ikke snakke om.

Vi endte opp med små bagateller og irritasjonsmomenter som at enkelt kommer ikke kl 8 eller at noen hadde høyere lønn en andre, eller at sjefen var dårlig på administrative ting osv. Stor sett bare piss. De store tingene for meg som var nevnt i arbeidsmiljøundersøkelsen ble det ikke snakket om. som mobbing, dårlig ledelse osv.

En av mine kollegaer reagerte på at prosessen var så styrt og forhåndsdefinert av AS3, slik at vi ikke kunne ta opp de store tingene som var nevnt i arbeidsmiljøundersøkelsen. Han nevnte at i undersøkelsen lå hele fasiten. Han ba deretter om å få utlevert den.

En annen ting som AS3 bestemte var at ingen skulle nevne navn, og ingen skulle snakke om noen, men med noen.

Vi fikk heller ikke lov til å snakke om prosessen med noen utenforstående. Hverken privat eller på jobb.

På et tidspunkt ble jeg forsøkt presset til å snakke ennå jeg hadde gitt utrykkelig beskjed om at jeg ikke våget å åpne munne.

2. dag på seminaret holdt vi fortsatt på med å finne vår felles virkelighetsoppfatning, og vi skulle lage en historie om hva vi kunne fortelle andre om seminaret.

Dessverre måtte 3 av oss reise hjem kl 12:00. Jeg var blant de 3, og skulle til lege.

På den tiden gikk jeg hos legen flere ganger ukentlig pga høyt blodtrykk, nerver, angst og depresjoner. For de som har interesse av å vite hva mobbing kan gjøre med folk kan jeg nevne at blodtrykket den dagen var 198/165, og da skal du vite at jeg var svært tungt medisinert for høyt blodtrykk.

Noen dager etter seminaret kommer referatet og stor var da min forundring om at referenten AS3 hadde brutt sine egne kjøreregler.

Vi skal ikke snakke om, eller nevne navn.

3 navn ble nevnt i referatet, et av dem gikk igjen flere ganger.

Jeg tror jeg med sikkerhet kan si at dette referatet var dråpen som fikk det til å renne over for en av mine kollegaer.

Hvilken tillit skulle vi ha til prosessen når AS3 gjorde som de selv ville, og brøt sine egne regler.

Jeg sitter igjen med det inntrykk at AS3 hadde fått beskjed om og følge enkelt av oss med argusøyne, i hvert fall kunne jeg personlig merke det på møte nummer 2.

Møte nummer 2. Februar - Billingstad

På det tidspunktet var jeg svært lang ned, tungt dopet og fortsatt sykemeldt.

Jeg kom for sent til møtets første dag pga. lege besøk. Jeg ankom seminaret kl 12:00.

Jeg husker ikke så mye fra møtet annet enn at jeg på kvelden følte med spanet på av representanten fra AS3, hun kikket og kikket og vurderte og vurderte.

Dag 2 hadde vi en form for oppsummering, jeg begynte så vidt og bli mer aktivt med i gruppen, men ble brått stoppet med denne uttalelsen fra hovedtillitsvalgte i fagforeningen jeg hadde tilhørt.
Du har ikke vært med fra start så du får ikke uttale deg.
Ingen reagerte på dette, eller sa noe til at jeg ble gitt munnkurv.

Det er klart at AS3 ville ha denne prosessen styrt og unngå at vi snakket om det dårlige arbeidsmiljøet, mobbingen, da de etter min menig var inhabile i denne prosessen.

Min påstand:
De var inhabile fordi de var coachen til avdelingslederen. Dersom det hadde kommet fram at Lederen var mobberen, og var en dårlig leder, ville AS3 måtte innrømme at de hadde gjort en dårlig jobb som coach, og det ville de jo ikke ha på seg.

VG - Avdelingslederen

2008-12-11T21:05:00.010+01:00

Desember 2006 fikk vi ny avdelingsleder. Jeg gledet meg svært til at han skulle begynne, og så fram til å få han som sjef. Vi visste at han hadde svært mangelfulle kompetanse på området personal, men dette burde bli bra. Han startet svært bra, kanskje litt vel selvopptatt, men dette skyltes nok det faktum at han hadde selvtillit så det holder. Jeg kjente Avdelingslederen forholdsvis godt da han hadde jobbet hos oss tidligere, og hadde en del kontakt med han gjennom arbeidet han gjorde før han ble Avdelingsleder hos oss. Hadde ingenting å utsette på han, bortsett fra et par små episoder som skjedde før han ble ansatt. Disse episodene kan nok ha vært med på å prege hans syn på avdelingen og meg. Vil derfor fortelle litt om dem.

Episode 1 - sommeren 2005 (tror jeg). Avdelingslederen og jeg kom i en diskusjon om hvordan vår avdeling var organisert der han påsto at den som var avdelingsleder på den tiden var en svært dårlig leder som kunne sette kun 1 person som ansvarlig på et tungt og viktig administrativt system. Jeg sa da til han at så ikke var tilefelle da denne lederen hadde satt 2 stykker på det, men at andre mann ble holdt utenfor av første mann. Han viste ingen interesse over denne versjonen

Episode 2. ca oktober/november 2006, forøvrig samme dag som han satt i samtaler om ansettelsen. Avdelingen hadde over en tid hatt store problemer med nettverket.
Vi hadde etter nitid arbeid funnet fram til at det var en switch i 5 etasje som laget støyen som forårsaket problemene. Jeg tok da en telefon til vår kommende avdelingsleder og spurte om de i 5 etasje hadde hengt noe på nettverket vårt. Han gikk da nærmest bananas og skjelte meg ut, og kalte oss i dataavdelingen idioter som kunne mene at de kunne finne på å gjøre noe slikt. Han mente også at vi var en gjeng inkompetente tullinger. Jeg tok forøvrig disse bemerkningene med knusende ro, og vi forsatte å lete etter feilen. Og vips vi finner en Hub plassert under et bord, i 5 etasje, som var synderen for nettverksproblemene.
PS. - du skylder meg en unnskyldning for den episoden.

Vår nye Avdelingsleder har nok vært svært forutinntatt da han startet hos oss. Han mente vi var gamle, og en gjeng med idioter.

Jeg personlig bar ikke nag eller hadde noe problemer med å få han som sjef, jeg gledet meg til det. Jeg har alltid vært enkel slik. - Ok kan bli sur, kan være litt sta, men stor sett alltid i godt humør og med et glimt i øyet har jeg overlevd det meste.

Min første konflikt med avdelingslederen kom i slutten av desember 2006. Ting begynte å skje med hovedsystemet i VG, og vi ha store problemer med å få produsert avisa. Normalt er det den som går vakt som skal følge opp feilene. Jeg hjelper vedkommende for å forsøke å komme til bunns i dette problemet. Da kommer Avdelingslederen busende inn og dytter oss til side for finne feilen. Jeg tenner da og ber han gå og sette seg på kontoret slik at vi kan fortsette å jobbe. Han skvetter forskrekket inn på kontoret. Jeg roer meg går inn til han og vi har en god samtale, som forløper omtrent slik. "Du Avdelingsleder har sterke synspunkter på hvordan din forgjenger jobbet, og mener at vi på avdelingen ikke kan noen verdens ting. Nå setter du deg på kontoret og er vår mentor slik at vi kan få opp kunnskapsnivået på avdelingen. Dersom du skyver oss tilside står vi jo på stedet hvil, og ønsker du å heve kompetansen på oss så må du la oss få jobbe."
Han var heldigvis enig i dette.

Noen uker senere gjennomførte vi GPTW undersøkelsen, og for første gang i mitt liv svarte jeg noe annet enn 3 og 4. Jeg besvarte med omtrent bare 5 og 6. altså høyt over gjennomsnittet. Jeg hadde fortsatt svært høy tro på min nye sjef. OK han var uerfaren men jeg trodde han hadde potensialet.

Avdelingen hadde gjennom alle år hatt avdelingsmøte på torsdager der vi gikk gjennom vakten, systemene og hva som sto for tur, Et forum der vi drøftet problemer og løsninger. Under den nye ledelsen ble disse møtene omgjort til en monolog fra leders side, og alle fora der vi i felleskap kunne drøfte problemstillinger forsvant.

I februar 2007 innkaller leder til et møte med oss som går vakt for å høre om vi synes det er ok å utvide vakten fra 5 til 6 personer. Alle som er involvert i vakten svarer entydig ja til dette. Vi blir her enige om at den 6 personen skal tre inn i vakta etter sommerferien.
Senere i februar reiser jeg en tur til Sagunto for å få orden å linjene og utstyret vårt i Spania.
Om min erindring ikke er helt forsvunnet returnerer jeg til Oslo torsdag for å overta vakten.
Den samme uken har vi som skal gå vakt møte, der vi får beskjed om at 6. mann kommer inn på vakten umiddelbart.
Og her begynner kaoset.
Etter min beregning og erindring får vi denne beskjeden ca 8 dager før vaktplanene blir endret (VG påstår 1 dag, jeg skal ikke krangle på det, men om jeg får se reiseoppgjøret mitt og gamle vaktplanene er dette lett å finne ut).
Jeg blir forbanna for bruddet på arbeidsmiljøloven.
Ikke ble varslingsplikt eller drøftelser med tillitsvalgte (Grafisk og Parat) overholdt. Og i tillegg bryter han den muntlige avtalen vi hadde bare noen uker tidligere. Jeg var så utrolig dum at jeg tok opp dette bruddet med tillitsvalgte på vår avdeling, og den samtalen endte med at jeg stilte misstillitsforslag mot vedkommende tillitsvalgt.
Vi var noen flere på avdelingen som uttrykte misstillit til tillitsvalgt og klarte og samle de underskrifter vi trengte for å få innkalt til et ekstraordinært årsmøte. Det er klart at en slik handling skaper kaos i organisasjonen VG. Klubben utleverte våre navn til øverste ledelse i VG, og vi ble innkalt til møte hos Personaldirektøren. Vi fikk våre pass påskrevet. Etter denne episoden begynte ting å skje.

Jeg ble mer eller mindre frosset ut av leder, ble aldri involver i noen ting. Arbeidsdagen besto stor sett i å telle hull i perforeringen i takplatene. Om du vil vite hvor mange hull det er skal jeg sjekke det i notatene mine. På medarbeidersamtalen uttrykker jeg ønske om mer å gjøre, for jeg var ferdig med å telle takplater. Ingen reaksjon. Jeg ser mine kollegaer blir overlesset med oppgaver og utfordringer, og jeg blir sittende der i kroken min som en dott.

Avdelingslederen begynner å beskylde meg for at jeg ikke gjør jobben min. Han sikter da til brukerstøtte.
I og med at ingen ville lytte til min versjon om dette mens jeg var ansatt, vil jeg fortelle den her. Vi hadde et møte i desember 2007 der vi i systemavdelingen ble bedt om å delta i brukerstøtte ordningen. Dette skulle være en frivillig ordning, og de fleste meldte seg frivillig, men jeg gjorde det ikke. Årsaken til at jeg ikke gjorde det var at jeg i motsetning til alle andre på avdelingen ikke alltid kunne planlegge min neste arbeidsdag. For å forklare det nærmer var jeg alene om å gå datavakt 365 dager i året. Denne vakten omfattet alt utstyr som vedrører sending av VG sider til trykkeriene og mottaksutstyr på 6 trykkerier. Jeg visste aldri nå jeg fikk en telefon, og den tiden jeg normalt fikk telefoner var mellom kl 22:00 - 05:00. I tillegg hendte det at jeg var rundt på trykkeriene for å være behjelpelig med utstyret vi hadde der ute.
Når brukerstøttevaktplanen kom, og jeg var med i den, aksepterte jeg det uten innsigelser. Jeg var nok svært uheldig med ukene jeg skulle gå disse brukerstøtte vaktene, for jeg var borte ved flere anledninger som jeg ikke hadde herredømme over. For eks. påskeferien, ferie i mai, sommermøte med trykkeriene, wmvare kurs, jobb i Bergen. Ferien hadde jeg herredømme over men de var bestemt før brukerstøttet kom inn i bildet. Jeg gjorde jobben min som jeg var ansatt til å gjøre og pga. dette kunne jeg ikke alltid delta i brukerstøtten. Da jeg i september 2007 fikk en e-post, der jeg ble bedt om å ta ekstravakt på brukerstøtte fordi jeg ikke hadde gått mine vakter ble jeg svært såret. Det var Avdelingslederen som sendte meg på kurs, og at jeg reiste til Bergen ble styrt av firmaet jeg skulle jobbe sammen med. Hverken avdelingsleder eller enkelte andre på avdelingen hadde forståelse for at jeg ikke alltid orket å komme på jobb kl. 08:00 hver dag. Jeg kom stor sett inn kl. 08:30 - 09:00 unntatt de dagene jeg fysisk hadde vært til stede i VG på natten. Det å bli vekket kl 03:00 og begynne å løse problemer gjør det ikke lett å sovne igjen.

Jeg har masser av historier hvordan han skjøv meg og andre til side, overtok jobben våre, brøytet seg fram som en bulldoser. F.eks. I desember 2007 ble jeg bedt om å jobbe sammen med noen konsulenter på et av VGs systemer. Den dagen møter jeg opp kl. 08:00 setter meg på brukerstøtteplassen og jobbet, venter på at disse konsulentene skal komme. Jeg forventer selvsagt at de tar kontakt med meg. Det begynner å li litt utpå dagen, og jeg lurer på hvor de blir av. Da ser jeg avdelingslederen sitter å jobbe sammen med dem. Han har ikke engang vært voksen nok til å si fra til meg om at han tok jobben selv. Ikke orket jeg å konfrontere han med det heller. Jeg mener dette var et klart forsøk på å fryse meg ut. Noe han tilslutt klarte.
Jeg har bevisst blitt mobbet av Avdelingslederen. Mulig det har vært en strategi for å bli kvitt meg fra lønningslista, ikke vet jeg, og ikke får jeg svar på det noen gang.
Er det rart man blir syk når man ser hvordan han har behandlet meg og mine kollegaer. Jeg kunne dratt fram veldig mange tilfeller av mobbing av mine kollegaer.

De siste 5 måneden før jeg ble sykemeldt var tunge måneder for meg. Bare Avdelingslederen var i nærheten ble jeg redd, nervøs, svettet, hjertebank og ble kvalm. Det var som om et mareritt red meg hele tiden. I løpet av noen korte måneder hadde han greid å knekke min psyke totalt. Dette igen gjorde til slutt utslag på min fysiske helse. Selv i dag nærmer 1 år etter at jeg ble sykemeldt våkner jeg på natta å er fly forbanna. Fortsatt gråter jeg, fortsatt sørger jeg, fortsatt er jeg nervøs. Mest av alt er jeg nok skuffet over hvordan VG som organisasjon kan la et slike mennesker fare rundt og gjøre som de vil. Dette er så gjennomført, så man kan jo lure på om dette er en bevisst handling fra ledelsen.
17 desember 2007 kaller Adm. Dir. inn til avdelingsmøte. Pga den dårlige arbeidsmiljøundersøkelsen har de besluttet å frata vår øverste sjef (ikke Avdelingslederen) jobben, og legge oss under Økonomidirektøren. Dette var dråpen som fikk det til å renne over for meg. Atter en gang hadde VG skutt feil person, fjerne den eneste sjefen som var igjen i huset som man kunne stole på og få trøst og støtte hos. Den eneste sjefen man kunne snakke med. En av årsakene kan jo ha vært at han ikke fikk kontroll med Avdelingslederen, men det er det ingen andre som klarer heller. Jeg vet at han forsøkte, men Avdelingslederen trenerte alle utspill fra han.

Ingen kan få kontroll med en selvutnevnt verdensmester i WOW. I følge DN er morgendagens ledere gode i strategispillet World of Warcraft. Jepp mulig de er gode spillstrateger, men vi mennesker er ikke programmerte.
Vi ha følelser. Vi reagerer forskjellig på samme input. Alle lar seg dessverre ikke flytt rundt som brikker på et brett. Vi tenker, vi forstår vi vurdere og reagerer. Dette er sider ved mennesket Avdelingslederen aldri kommer til å forstå.
Nå skal det sies at det ikke er lett å gjennomskue Avdelingslederen, da han har ekstremt gode taleferdigheter, og man blir lett blendet av disse.

I januar 2008 har vi et avdelingsmøte med vår nye øverstkommanderende, Økonomi direktøren. Jeg jobber på den tiden 50%. Jeg spør her om når vi skal få kursing i de nye systemene som ble satt i drift sommeren 2007. Vi som gikk vakt kunne ingenting om dette systemet, jeg sikter her til det systemet der VGs sider blir laget. Vi hadde ved mange anledninger bedt om kursing på dette systemet. Allerede i april 2007 begynte vi å spørre om dette. Jeg var nok litt krass i stemmen når dette spørsmålet ble stilt, men uansett noe svar fikk jeg ikke.
Etter møtet trekker Avdelingslederen meg til side og kjefter meg huden full for å ha tatt opp dette spørsmålet på avdelingsmøtet. Jeg spør da, når og hvor skal vi snakke om det? Det fantes ingen fora der vi kunne ta opp slike ting annet en avdelingsmøtet. Jeg mente det var uansvarlig at vi som skulle drifte VGs systemer ikke ble kurset opp på systemene vi driftet. Derfor søkte jeg om å få bli fritatt fra vaktene inntil kursing var på plass. Denne søknaden fikk jeg forøvrig godkjent.

Om man kikker litt nærmere på organiseringen av VGs dataavdeling i dag, og hvordan den har blitt organisert etter at den nye Avdelingslederen ble ansatt har avdelingen beveget seg fra å være avis/produksjonsorientert til å bli administrativt orientert. Avdelingen har i dag en god kompetanse på Administrative systemer.
Når det gjelder drift av produksjonssystemer slik som: annonsesystemer, CCI (grafisk/journalistverktøy), utsendelsessystemer og arkiv finnes det i dag absolutt ingen kompetanse i VG huset.
Jeg trodde satsningsområdet til VG var å lage avis og ikke pushe regneark og worddokumenter.

Det er godt VG har en faglig dyktig avdelingsleder og menneskekjenner med en velbegrunnet og god it-strategi som forstår hva VG er. Hva skal man med produksjonsutstyr når man har topp brannvegger og pottetette administrative systemer.

----------------------------------

Når lederen er kilden til mobbing.
http://www.arbeidstilsynet.no/c26976/artikkel/vis.html?tid=49602
Kilde arbeidstilsynet

VG - personaldirektøren

2008-12-10T17:39:00.007+01:00

Noen dager etter at jeg hadde sagt opp fikk jeg helt hetta, forsto ikke hva som hadde skjedd. VG var det eneste arbeidsstedet jeg kjente til. Jeg hadde lagt igjen mitt hjerte i VG.

For dere som ikke kjenner VG, var nok denne arbeidsplassen en av Norges absolutt beste steder å jobb. Selvsagt kan en bedrift i vekst unne seg litt ekstra, og dette ekstra kom ofte oss ansatte tilgode. Trivelig arbeidsmiljø, trygge arbeidsplasser, gode lønninger og gode sosiale ordninger. Vi fikk som tidligere nevnt ny Adm dir. på midten av 2000 tallet, i tillegg begynte opplaget å falle og kravet fra eierne ble større. VG gjennomgikk en rasjonaliseringsrunde, med sluttpakker og førtidspensjoner. I den forbindelse dannet man DET NYE VG, med mange herlig festtale slagord som Åpen Ærlig og Modig.

Noen dager etter at jeg hadde sagt opp skrev jeg et brev til AMU der jeg valgte å legge kortene på bordet, og navnga Mobberen. Jeg fortalte også at jeg ble syk av å gå på jobben, pga. mobbingen.
Ingen i VG våget å snakke rett fra levera, selv var jeg så langt nede og redd for å si hva jeg mente, mens jeg var ansatt. Jeg ble sykemeldt 17. desember pga. sterke psykiske og fysiske plager forårsaket av mobbing fa nærmeste leder, og ble i den forbindelese tungt medisinert for å komme meg gjennom sykdommen.
Noen dager etter dette brevet angret jeg på min oppsigelse og tok kontakt med Personaldirektøren. Vi ble enige om å møtes på hans kontor.
Jeg spurte på dette møtet om jeg kunne få lov til å trekke tilbake min oppsigelse.
Personal direktøren svarte da: "Nei, her får du ikke jobbe, du blir syk av å jobbe her!"
Etter 28 år som ansatt i VG raste verdenen totalt sammen for meg, og jeg gikk helt i frø. Det er ikke lett å stå alene i en organisasjon som VG, ingen støtte fra noen. Og de jeg snakket med ville ikke høre. Ikke våget jeg å fortelle noen av mine kollegaer hvordan jeg hadde det. Personaldirektøren kunne være tøff mot de svake, og antagelig svært tam overfor de på samme linje eller over han.
Ingen i VG våget å gjøre det de burde gjøre, kvitte seg med, eller omplassert mobberen.
Jeg har mange eksempler på VGs kyniske holdning og handlemåte overfor enkeltpersoner. For eksempel avdelingslederen som bare blir skjøvet ut av alle organisasjonsplaner. Eller sjefen som blir fratatt de fleste av sine oppgaver. Avdelingslederen som bare blir skjøvet ut, og omplassert til sentralbordet. Sistnevnte leder ble nok plassert der fordi denne ikke var enig med avdelingslederen min.
Våger du å være ÆRLIG, ÅPEN og MODIG i VG, blir du mobbet, isolert og skjøvet ut
Skal du kommer fram i VG så holder det ikke bare med spisse albuer, du MÅ være en mester i mobbing.
Jeg må dessverre innrømme at Personaldirektøren er svært dyktig i en ting.
Isolere hvert tilfelle som enkeltstående tilfeller. Et svært smart trekk. Om en person blir mobbet i organisasjonen, kan det jo være noe galt med den som blir mobbet. Om flere blir mobbet av samme person er det antagelig noe galt med mobberen.
Derfor kjære personaldirektør fortsett å gjøre en god jobb, sett ikke mobbe tilfellene i sammenheng, så er det trygt for bedriften. Jeg er også svært glad for at Personaldirektøren fortsatt gjør en god jobb for VG ved å la mobberen få fortsette å mobbe.
Flink er du som tar ansvar og lar personalet fortsette og lide.

Brudd på Arbeidsmiljøloven:
Personaldirektøren mener det er ok at avdelingledere bryter arbeidsmiljøloven.
I forbindelse med omlegging av vaktplaner for datavakt ble et foretatt endringer i vaktordingen. Varsling ble foretatt for sent.
Personaldirektøren sier: Det er jo bare snakk om 1 dag.
I tillegg var ingen av klubbene involvert i drøftelsene, eller blitt informert om denne endringen. Se arbeidsmiljøloven §10.3 som omhandler endringer i arbeidstider som SKAL drøftes med tillitsvalgte og varsles senest 14 dager før. http://www.lovdata.no/all/tl-20050617-062-010.html#10-3
I dette tilfellet ble hverken drøftelsene med tillitsvalgte eller varslingsplikten overholdt.
Dette mener personaldirektøren er helt OK.
For VG som sitter i et glasshus, er det trist at de gjør som de vil med Norske lover, og samtidig slår ned på andre som bryter den.

Mitt tips til dere i VG, hold kjeft og lat som om alt er i orden. Halleluja.

Følg med videre, for neste innlegg blir om min mobber.

VG - Januar 2008: Jeg støtter "mobberen" 100%

2008-12-09T21:18:00.004+01:00

I januar 2008 ble avdelingen kalt inn til et møte, der avdelingsleder, administrerende direktør, personaldirektøren og konsulentfirmaet AS3 var tilstede.
Årsaken til dette møtet var de dårlige resultatene i arbeidsmiljøundersøkelsen.
Administrerende direktør forteller oss at han støtter avdelingslederen "mobberen" 100%.

Vi blir her informert om at VG har engasjert konsulentfirmaet AS3 for å lede oss gjennom prosessen med å bedre arbeidsmiljøet.

Et lite tilbake blikk.
På midten av 2000 tallet fikk VG en ny direktør, en stor stjerne i Schibstedt systemet som hadde klart å få Svenske Aftonbladet på bena igjen. På den tiden adm. dir. overtok var VG på høyden, og man begynte å ane nedgangen.Suksessfaktorene fra Aftonbladet tok han med seg til VG, blant annet det rosa sportsbilaget. Det bilaget som annonsørene helst ikke vil annonsere i, og det bilaget som de fleste av mine tidligere kollegaer ikke synes noe om. Under denne adm. dir. kan det virke som om siste rest av VG ånden forsvant, og VG ble en arbeidsplass og ikke et hjem.
Som vanlig når man får et regimeskifte bringer den nye regenten med seg sine folk. Man kan vel trygt si at ikke alle valgene har vært like vellykket som direktøren som brautende påberoper seg sin stilling fordi han ikke likte mobiltelefonen han hadde fått utlevert. Eller direktøren som hadde så mange møter at salg av annonser ble glemt. Eller direktøren som lyser ut stillingen til en av sine ledere mens vedkommende er på ferie. Ikke bare er vedkommende på ferie, men er ikke engang underrettet. Dette er gode og solide direktører VG kan være stolt av.
Adm. dir. var også den som hentet inn vår avdelingsleder.
Da ansettelsen var et faktum får avdelingen besøk av Adm dir der vi blir fortalt at denne personen skal bli vår leder. Alle på avdelingen kjente personen godt fra før, han var ansett som en faglig dyktig person. En av mine frimodige kollegaer spør om dette er et godt valg, da denne personen ikke har noen form for personalerfaring. Da får vi klar beskjed om at dette ikke var så viktig, så mulig strategien fra VG var å knuse avdelingen totalt.
Årsaken til spørsmålet fra min frimodige ex kollega bunner selvsagt i at avdelingen periodevis har slitt med dårlig miljø, og at dermed mente man at en person med solid ledererfaring var viktigere enn faglig dyktighet.

Sakset fra referatet fra felles møte med avdelingen/as3 midten av januar 2008.
"Adm dir. viste også til sin innledning på Informasjonsmøtet i avdelingen 2. januar 2008 hvor bl.a. følgende ble berørt på bakgrunn av brevet fra Arbeidsmiljøutvalget og Arbeidsmiljøundersøkelsen; Arbeidsgleden i IT-avdelingen er på ca. 50 % kontra VG generelt på 80/90 %. Mobbing (i overensstemmelse med definisjonen i Arbeidsmiljøundersøkelsen) er på 29 % kontra 5,9 % generelt. Det er 0-tolleranse for mobbing i VG. Videre har avdelingen en lang historie med utilfredsstillende arbeidsmiljø og hvor det også er gjort flere forsøk på å rydde opp. Det forventes således at ALLE deltar for å bedre arbeidsmiljøet. "

VG har 0 toleranse for mobbing, allikevel støtter han mobberen 100%.
Husk 3 -4 av de 17 ansatte ble og blir mobbet av nærmeste leder. 0 toleranse for mobbing er i VG kun en floskel - festtale.

Den store bommen for VGs øverste ledelse var at de forsøkte å henge dette på gammel historie, og vi som forsøkte å si i fra ble ikke hørt. Ingen ville lytte til oss som sa at dette var av ny dato. Og ingen av oss turte å stå frem direkte å fortelle hvem. Dersom vi sa fra ble vi sablet ned og nærmest terrorisert. Dette var det regimet som fulgte med den nye direktøren. Her var det bare å legge seg på gulvet logre med halen å si halleluja. VG ble en kuet bedrift styrt av virkelighetsfjerne blåruss, der penger og strategier var viktigere enn folks helse og velvære.
Feilen med denne form for strategi er: Den dagen mennesker mister identitet, følelser, stolthet, iver og gode opplevelser på jobben, øker sykefraværet. Trivselen synker og medarbeiderne mister motivasjon. På kort sikt tror jeg nok dette har en økonomisk gevinst, men på lang sikt brytes bedriften gradvis ned.

Følg med:
I mitt neste innlegg kommer noen godbiter om personaldirektøren i VG og mine møter med han.

Sensurert og stengt ute fra VG blogg

2008-12-08T22:07:00.009+01:00

Jeg startet denne bloggen for å få ut all min frustrasjon.
Det å ikke blir hørt har vært tungt å bære. Det å se at tidligere kollegaer fortsatt lider er svært tungt. At mobbing og trakkasering fortsatt skjer i VGs dataavdeling, uten at noen tar affære er helt utrolig. VG lærer ikke, knekke den som knekkes kan. Hvor mange menneskeskjebner skal de ha på sin samvittighet. Eller VG har ingen samvittighet, ønsker man å bli kvitt medarbeidere er mobbing en effektiv måte. VG rfeprestenterer mobbing satt i system og velsignet av personaldirektør, klubber og andre ledere.
Personlig er jeg usikker på hvor Administrerende direktør befinner seg i dette. Men vil kanskje anta athan i sitt stille sinn godkjenner mobbingen, i og med at mobberen kan få fortsette å mobbe.

Jeg startet denne bloggen på VG blogg, men etter 2 - 3 døgn ble innleggene mine slettet og brukeren min utestengt.

OK, bloggen handler om arbeidsmiljøet i VG, men min blogg burde de i ytringsfrihetens navn tåle.
Bloggen min vil inneholde kun det VG normalt ville gravet frem om de hadde fått denne saken i fanget.

VG er Norges største avis, avisen som frontet Valla saken. 1. sider i fleng viet de Valla. At arbeidsmiljøet i enkelte avdelinger i VG "stinker", og enkelte ledere turer fram som de vil, trakkaserer, mobber, bryter arbeidsmiljøloven osv. uten at noen griper inn er meg helt uforstålig.
At VG går til det skritt å kneble ytringsfriheten ved å stenge meg ute, og slette mine innlegg mener jeg er feigt. Ingen skal tale VG imot.
Selv kan de overkjøre enkelt mennesker. De jubler når skittkasting kan skje i det offentlige rom.
Alt for en god 1. side. Men å feie for egen dør våger de ikke.
Hadde mine opplevelser skjedd i en annen bedrift i Norge ville den skapt vill jubel i VG, og sannsynligvis økt salg.

I løpet av de nærmeste ukene vil dere kunne lese om mine erfaringer i VG.

VG - Arbeidsmiljøundersøkelsen 07 / GPTW 08

2008-12-08T21:51:00.011+01:00

De fleste som er i jobb har vært med på arbeidsmiljøundersøkelser. En masse spørsmål og svar 1 - 6. Noen er ærlige og andre svarer sånn mitt på treet. Midt på treet svar er trygge, da glir alt som normal. Jeg har vært blant de som har svart 3 og 4 på de fleste spørsmålene m.a.o. har jeg i stort sett vært fornøyd. Har egentlig aldri hatt noe å klage på.
Høsten 2007 hadde ting endret seg, og når arbeidsmiljøundersøkelsen 2007 skulle besvares var jeg ikke blant de som stort sett var fornøyd lengre. Jeg lå da på nedre bunn av skalaen og besvarte med 1 og 2, og krysset av for mobbing.

Presentasjon av deler av arbeidsmiljøundersøkelsen 2007(punktene vedrørende mobbing).

Disse tallene er hentet fra avdelingen Data og forvaltning. Tallgrunnlaget er 21 personer. Prosentene i svaret er nok litt for lave, da jeg med rimelig sikkerhet mener at tallgrunnlaget burde vært 17 stk og ikke 21. Her tror jeg de ansatte i forvaltingsavdelingen burde vært tatt bort.

Viser her til definisjonen av mobbing som forklart i undersøkelsen.

Med mobbing menes:
Når en eller flere personer gjentatte ganger og over tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer, der det er en ubalanse i styrkeforholdet mellom partene og den svake part ikke kan forsvare seg. Mobbingen kan arte seg som f. eks trakassering, plaging, utfrysing, sårende fleiping/ erting, usynliggjøring og fratakelse av arbeidsoppgaver.

Ut fra definisjonen over, har du vært utsatt for mobbing på jobben siste 12 mnd ?
28, 6% svarer ja til dette - 6 av 17 personer sier ja til dette

Ut fra definisjonen over, kjenner du til at noen kollega(er) har vært utsatt for mobbing på jobben siste 12 mnd?
19% svarer ja til dette

Desember 2006 fikk avdelingen ny leder. Dette kommer jeg nærmer inn på i en annet inlegg.
I dette innlegget vil helle kikke nærmer på hvem mobberne er:
3 - 4 personer har krysset av for mobbing, og retter disse anklagene mot avdelingsleder.
1 - 2 personer har krysset av for mobbing og retter dette mot personaldirektør.
Maktmenneskene i VG er i all hovedsak mobberne.

GPTW 2008
Gptw undersøkelsen er GPTWs eiendom så jeg vil kun gjøre min vurdering av undersøkelsen og ikke gjengi den ordrett.
Punktene vedrørende nærmeste leder:
Lederen er flink til å delegere oppgaver og koordinere arbeidet. Er tydelig i forventingene sine, har en klar oppfatning over hvor VG skal, Forsøker å svare oppriktig på forslag og gode ideer. Involverer de ansatt i beslutninger som påvirker arbeidsmiljøet.
ca. 50% svarer at de er enige i dette:
ca. 50% mener at nærmeste leder er en TRAGEDIE og KATASTROFE.

Greate Place to Work undersøkelsen ble foretatt etter at prosessen med å rydde opp i arbeidsmiljøet i avdelingen var startet. Dermed begrunner VG det dårlige resultatet med alt oppstyret rundt opprydningen.
Jeg er ikke enig i dette. Denne undersøkelsen viser at halvparten mener avdelingen blir styrt av en svært lite egnet leder.
VG mener det dårlige arbeidsmiljøet skydes gammel historie. Jeg er ikke eing i dette.
For de fleste av oss skyltes det kun ny historie, en historie som startet desember 2006. Men det er en historie VG aldri våger å diskutere med meg.

Følg sidene mine i tiden som kommer her blir det mer om Norges største vaktbikkje. Avisen som fråtser i intriger og konflikter, men som har mer å stri med internt enn svært mange av de VG skriver om.

Mitt liv Desember 2008

2008-12-08T21:41:00.007+01:00

Forord:

Hei jeg er xxx, xx år. har vært aktiv i arbeidslivet siden 1980. Er gift og har 3 Barn.
17. desember 2007 ble mitt liv snudd opp ned, ikke bare mitt, men hele familiens liv ble endret. I dag ca. 1 år etter at mitt liv tok en ny vending er jeg mer eller mindre et vrak av et menneske. Jeg sliter med sterke depresjoner, sinne, bitterhet, ubesluttsomhet, redsel, søvnmangel, frustrasjoner. Jeg klarer ikke å ta beslutninger, har ikke mål og mening i livet lengre. Vingler fra det ene til det andre.

Siden 17 desember har jeg holdt min historie for meg selv. For min egen psykiske helses skyld har jeg nå besluttet å fortelle den. Ingen mennesker har godt av å bære dårlige opplevelser for seg selv, derfor velger jeg nå å fortelle min historie i all offentlighet. At jeg velger VGs blogg for å fortelle min historie er ikke helt tilfeldig, og jeg antar at denne bloggen før eller senere vil bli stengt eller sensurert. (sensurert og stengt etter ca 48 timer)

Alle kjenner vel Valla saken. VG var pådriveren i denne saken, og kjørte Valla i senk. Pressen bryr seg ikke om enkelt mennesker og hva de gjør med dem.
Jeg nevnte at det ikke er en tilfeldighet at jeg valgte VGs blogg.
I 1980 begynte jeg å arbeide i VGs pakkeriavdeling, i løpet av noen år fikk jeg jobben som pakkerileder. Jeg var aktiv som tillitsvalgt, nestleder og leder for funksjonærklubben i VG, akan representant, amu, verneombud mm. I 1996 begynte jeg i VG dataavdeling, og arbeidet her som system ansvarlig. 31. mai 2008 sluttet jeg i VG etter å ha blitt totalt knust og mobbet i VG.

Dette kan du lese mer om de neste ukene:
Arbeidsmiljø undersøkelsen 2007 /GPTW 2008
Tidligere Adm dir i VG
Personaldirektøren
Leder i VGs datavdeling
Konsulentfirmaet AS3
Bedriftslegen /Hovedverneombud / Tillitsvalgte i VG

Dersom du vil vite mer om hvordan VG behandler sine ansatte, så følg med på bloggen min de neste ukene.