3.mars 1980 – 31.mai 2008

En epoke er over.

Allerede i begynnelsen av mai hadde VG stengt meg ute fra systemene, og i midten av mai stoppet min tilgang til e-post.
31. mai var min siste dag, trodde jeg.
I VG har de et overvåkingssystem som sjekker servere nettverk og lignende. Dette systemet sender ut sms varsel når systemene feiler. Disse varslene kom til alle døgnets tider.

Disse sms varslene fikk jeg fortsatt, hver gang det kom en sms var det som om VG stakk en kniv i meg og vred om. 2 eller 3 ganger tok jeg kontakt med øverste ansvarlige for avdelingen, Økonomidirektøren, der jeg ba VG slutte å plage meg. Fikk som svar om at dette var tatt hånd om, og at jeg ikke ville motta flere varsler. Likevel fortsatte torturen i juli og august. Etter å ha blitt vekket 2 netter på rad ca: kl 03:30 i begynnelsen av august Tok jeg kontakt med Personaldirektør, som igjen tok kontakt med avdelingen. Jeg trodde da at dette skulle blitt fikset. Jobben med å ordne dette tar nøyaktig 2 – 5 minutter, så hva var problemet.
Noen dager etter at det burde vært over dundrer meldinger inn igjen. Skriver da en svært sint e-post til Administrerende direktør, får intet svar fra han, og heller ingen bekreftelse på at ting er i orden, men har ikke siden midten av august fått en eneste feilmelding.
Så takk for at toturen endelig opphørte.

Min epoke i VG er over, men er den over i VG?
Min sak må jo være et journalistisk dilemma for ansvarlig redaktør.
Hvilken troverdighet har VG dersom de skriver om lovbrudd, store som små.
Hvilken troverdighet har VG dersom de skriver om mobbing, eller maktmennesker som tråkker på de små.
Hadde jeg vært ansatt i en hvilken som helst annen stor Norsk bedrift, ville min sak vært 1. side oppsalg i VG.
I stedet for å slå opp min sak, sensurere VG meg. Forsøker å tie meg i hjel.