VG - Avdelingslederen

Desember 2006 fikk vi ny avdelingsleder. Jeg gledet meg svært til at han skulle begynne, og så fram til å få han som sjef. Vi visste at han hadde svært mangelfulle kompetanse på området personal, men dette burde bli bra. Han startet svært bra, kanskje litt vel selvopptatt, men dette skyltes nok det faktum at han hadde selvtillit så det holder. Jeg kjente Avdelingslederen forholdsvis godt da han hadde jobbet hos oss tidligere, og hadde en del kontakt med han gjennom arbeidet han gjorde før han ble Avdelingsleder hos oss. Hadde ingenting å utsette på han, bortsett fra et par små episoder som skjedde før han ble ansatt. Disse episodene kan nok ha vært med på å prege hans syn på avdelingen og meg. Vil derfor fortelle litt om dem.

Episode 1 - sommeren 2005 (tror jeg). Avdelingslederen og jeg kom i en diskusjon om hvordan vår avdeling var organisert der han påsto at den som var avdelingsleder på den tiden var en svært dårlig leder som kunne sette kun 1 person som ansvarlig på et tungt og viktig administrativt system. Jeg sa da til han at så ikke var tilefelle da denne lederen hadde satt 2 stykker på det, men at andre mann ble holdt utenfor av første mann. Han viste ingen interesse over denne versjonen

Episode 2. ca oktober/november 2006, forøvrig samme dag som han satt i samtaler om ansettelsen. Avdelingen hadde over en tid hatt store problemer med nettverket.
Vi hadde etter nitid arbeid funnet fram til at det var en switch i 5 etasje som laget støyen som forårsaket problemene. Jeg tok da en telefon til vår kommende avdelingsleder og spurte om de i 5 etasje hadde hengt noe på nettverket vårt. Han gikk da nærmest bananas og skjelte meg ut, og kalte oss i dataavdelingen idioter som kunne mene at de kunne finne på å gjøre noe slikt. Han mente også at vi var en gjeng inkompetente tullinger. Jeg tok forøvrig disse bemerkningene med knusende ro, og vi forsatte å lete etter feilen. Og vips vi finner en Hub plassert under et bord, i 5 etasje, som var synderen for nettverksproblemene.
PS. - du skylder meg en unnskyldning for den episoden.

Vår nye Avdelingsleder har nok vært svært forutinntatt da han startet hos oss. Han mente vi var gamle, og en gjeng med idioter.

Jeg personlig bar ikke nag eller hadde noe problemer med å få han som sjef, jeg gledet meg til det. Jeg har alltid vært enkel slik. - Ok kan bli sur, kan være litt sta, men stor sett alltid i godt humør og med et glimt i øyet har jeg overlevd det meste.

Min første konflikt med avdelingslederen kom i slutten av desember 2006. Ting begynte å skje med hovedsystemet i VG, og vi ha store problemer med å få produsert avisa. Normalt er det den som går vakt som skal følge opp feilene. Jeg hjelper vedkommende for å forsøke å komme til bunns i dette problemet. Da kommer Avdelingslederen busende inn og dytter oss til side for finne feilen. Jeg tenner da og ber han gå og sette seg på kontoret slik at vi kan fortsette å jobbe. Han skvetter forskrekket inn på kontoret. Jeg roer meg går inn til han og vi har en god samtale, som forløper omtrent slik. "Du Avdelingsleder har sterke synspunkter på hvordan din forgjenger jobbet, og mener at vi på avdelingen ikke kan noen verdens ting. Nå setter du deg på kontoret og er vår mentor slik at vi kan få opp kunnskapsnivået på avdelingen. Dersom du skyver oss tilside står vi jo på stedet hvil, og ønsker du å heve kompetansen på oss så må du la oss få jobbe."
Han var heldigvis enig i dette.

Noen uker senere gjennomførte vi GPTW undersøkelsen, og for første gang i mitt liv svarte jeg noe annet enn 3 og 4. Jeg besvarte med omtrent bare 5 og 6. altså høyt over gjennomsnittet. Jeg hadde fortsatt svært høy tro på min nye sjef. OK han var uerfaren men jeg trodde han hadde potensialet.

Avdelingen hadde gjennom alle år hatt avdelingsmøte på torsdager der vi gikk gjennom vakten, systemene og hva som sto for tur, Et forum der vi drøftet problemer og løsninger. Under den nye ledelsen ble disse møtene omgjort til en monolog fra leders side, og alle fora der vi i felleskap kunne drøfte problemstillinger forsvant.

I februar 2007 innkaller leder til et møte med oss som går vakt for å høre om vi synes det er ok å utvide vakten fra 5 til 6 personer. Alle som er involvert i vakten svarer entydig ja til dette. Vi blir her enige om at den 6 personen skal tre inn i vakta etter sommerferien.
Senere i februar reiser jeg en tur til Sagunto for å få orden å linjene og utstyret vårt i Spania.
Om min erindring ikke er helt forsvunnet returnerer jeg til Oslo torsdag for å overta vakten.
Den samme uken har vi som skal gå vakt møte, der vi får beskjed om at 6. mann kommer inn på vakten umiddelbart.
Og her begynner kaoset.
Etter min beregning og erindring får vi denne beskjeden ca 8 dager før vaktplanene blir endret (VG påstår 1 dag, jeg skal ikke krangle på det, men om jeg får se reiseoppgjøret mitt og gamle vaktplanene er dette lett å finne ut).
Jeg blir forbanna for bruddet på arbeidsmiljøloven.
Ikke ble varslingsplikt eller drøftelser med tillitsvalgte (Grafisk og Parat) overholdt. Og i tillegg bryter han den muntlige avtalen vi hadde bare noen uker tidligere. Jeg var så utrolig dum at jeg tok opp dette bruddet med tillitsvalgte på vår avdeling, og den samtalen endte med at jeg stilte misstillitsforslag mot vedkommende tillitsvalgt.
Vi var noen flere på avdelingen som uttrykte misstillit til tillitsvalgt og klarte og samle de underskrifter vi trengte for å få innkalt til et ekstraordinært årsmøte. Det er klart at en slik handling skaper kaos i organisasjonen VG. Klubben utleverte våre navn til øverste ledelse i VG, og vi ble innkalt til møte hos Personaldirektøren. Vi fikk våre pass påskrevet. Etter denne episoden begynte ting å skje.

Jeg ble mer eller mindre frosset ut av leder, ble aldri involver i noen ting. Arbeidsdagen besto stor sett i å telle hull i perforeringen i takplatene. Om du vil vite hvor mange hull det er skal jeg sjekke det i notatene mine. På medarbeidersamtalen uttrykker jeg ønske om mer å gjøre, for jeg var ferdig med å telle takplater. Ingen reaksjon. Jeg ser mine kollegaer blir overlesset med oppgaver og utfordringer, og jeg blir sittende der i kroken min som en dott.

Avdelingslederen begynner å beskylde meg for at jeg ikke gjør jobben min. Han sikter da til brukerstøtte.
I og med at ingen ville lytte til min versjon om dette mens jeg var ansatt, vil jeg fortelle den her. Vi hadde et møte i desember 2007 der vi i systemavdelingen ble bedt om å delta i brukerstøtte ordningen. Dette skulle være en frivillig ordning, og de fleste meldte seg frivillig, men jeg gjorde det ikke. Årsaken til at jeg ikke gjorde det var at jeg i motsetning til alle andre på avdelingen ikke alltid kunne planlegge min neste arbeidsdag. For å forklare det nærmer var jeg alene om å gå datavakt 365 dager i året. Denne vakten omfattet alt utstyr som vedrører sending av VG sider til trykkeriene og mottaksutstyr på 6 trykkerier. Jeg visste aldri nå jeg fikk en telefon, og den tiden jeg normalt fikk telefoner var mellom kl 22:00 - 05:00. I tillegg hendte det at jeg var rundt på trykkeriene for å være behjelpelig med utstyret vi hadde der ute.
Når brukerstøttevaktplanen kom, og jeg var med i den, aksepterte jeg det uten innsigelser. Jeg var nok svært uheldig med ukene jeg skulle gå disse brukerstøtte vaktene, for jeg var borte ved flere anledninger som jeg ikke hadde herredømme over. For eks. påskeferien, ferie i mai, sommermøte med trykkeriene, wmvare kurs, jobb i Bergen. Ferien hadde jeg herredømme over men de var bestemt før brukerstøttet kom inn i bildet. Jeg gjorde jobben min som jeg var ansatt til å gjøre og pga. dette kunne jeg ikke alltid delta i brukerstøtten. Da jeg i september 2007 fikk en e-post, der jeg ble bedt om å ta ekstravakt på brukerstøtte fordi jeg ikke hadde gått mine vakter ble jeg svært såret. Det var Avdelingslederen som sendte meg på kurs, og at jeg reiste til Bergen ble styrt av firmaet jeg skulle jobbe sammen med. Hverken avdelingsleder eller enkelte andre på avdelingen hadde forståelse for at jeg ikke alltid orket å komme på jobb kl. 08:00 hver dag. Jeg kom stor sett inn kl. 08:30 - 09:00 unntatt de dagene jeg fysisk hadde vært til stede i VG på natten. Det å bli vekket kl 03:00 og begynne å løse problemer gjør det ikke lett å sovne igjen.

Jeg har masser av historier hvordan han skjøv meg og andre til side, overtok jobben våre, brøytet seg fram som en bulldoser. F.eks. I desember 2007 ble jeg bedt om å jobbe sammen med noen konsulenter på et av VGs systemer. Den dagen møter jeg opp kl. 08:00 setter meg på brukerstøtteplassen og jobbet, venter på at disse konsulentene skal komme. Jeg forventer selvsagt at de tar kontakt med meg. Det begynner å li litt utpå dagen, og jeg lurer på hvor de blir av. Da ser jeg avdelingslederen sitter å jobbe sammen med dem. Han har ikke engang vært voksen nok til å si fra til meg om at han tok jobben selv. Ikke orket jeg å konfrontere han med det heller. Jeg mener dette var et klart forsøk på å fryse meg ut. Noe han tilslutt klarte.
Jeg har bevisst blitt mobbet av Avdelingslederen. Mulig det har vært en strategi for å bli kvitt meg fra lønningslista, ikke vet jeg, og ikke får jeg svar på det noen gang.
Er det rart man blir syk når man ser hvordan han har behandlet meg og mine kollegaer. Jeg kunne dratt fram veldig mange tilfeller av mobbing av mine kollegaer.

De siste 5 måneden før jeg ble sykemeldt var tunge måneder for meg. Bare Avdelingslederen var i nærheten ble jeg redd, nervøs, svettet, hjertebank og ble kvalm. Det var som om et mareritt red meg hele tiden. I løpet av noen korte måneder hadde han greid å knekke min psyke totalt. Dette igen gjorde til slutt utslag på min fysiske helse. Selv i dag nærmer 1 år etter at jeg ble sykemeldt våkner jeg på natta å er fly forbanna. Fortsatt gråter jeg, fortsatt sørger jeg, fortsatt er jeg nervøs. Mest av alt er jeg nok skuffet over hvordan VG som organisasjon kan la et slike mennesker fare rundt og gjøre som de vil. Dette er så gjennomført, så man kan jo lure på om dette er en bevisst handling fra ledelsen.
17 desember 2007 kaller Adm. Dir. inn til avdelingsmøte. Pga den dårlige arbeidsmiljøundersøkelsen har de besluttet å frata vår øverste sjef (ikke Avdelingslederen) jobben, og legge oss under Økonomidirektøren. Dette var dråpen som fikk det til å renne over for meg. Atter en gang hadde VG skutt feil person, fjerne den eneste sjefen som var igjen i huset som man kunne stole på og få trøst og støtte hos. Den eneste sjefen man kunne snakke med. En av årsakene kan jo ha vært at han ikke fikk kontroll med Avdelingslederen, men det er det ingen andre som klarer heller. Jeg vet at han forsøkte, men Avdelingslederen trenerte alle utspill fra han.

Ingen kan få kontroll med en selvutnevnt verdensmester i WOW. I følge DN er morgendagens ledere gode i strategispillet World of Warcraft. Jepp mulig de er gode spillstrateger, men vi mennesker er ikke programmerte.
Vi ha følelser. Vi reagerer forskjellig på samme input. Alle lar seg dessverre ikke flytt rundt som brikker på et brett. Vi tenker, vi forstår vi vurdere og reagerer. Dette er sider ved mennesket Avdelingslederen aldri kommer til å forstå.
Nå skal det sies at det ikke er lett å gjennomskue Avdelingslederen, da han har ekstremt gode taleferdigheter, og man blir lett blendet av disse.

I januar 2008 har vi et avdelingsmøte med vår nye øverstkommanderende, Økonomi direktøren. Jeg jobber på den tiden 50%. Jeg spør her om når vi skal få kursing i de nye systemene som ble satt i drift sommeren 2007. Vi som gikk vakt kunne ingenting om dette systemet, jeg sikter her til det systemet der VGs sider blir laget. Vi hadde ved mange anledninger bedt om kursing på dette systemet. Allerede i april 2007 begynte vi å spørre om dette. Jeg var nok litt krass i stemmen når dette spørsmålet ble stilt, men uansett noe svar fikk jeg ikke.
Etter møtet trekker Avdelingslederen meg til side og kjefter meg huden full for å ha tatt opp dette spørsmålet på avdelingsmøtet. Jeg spør da, når og hvor skal vi snakke om det? Det fantes ingen fora der vi kunne ta opp slike ting annet en avdelingsmøtet. Jeg mente det var uansvarlig at vi som skulle drifte VGs systemer ikke ble kurset opp på systemene vi driftet. Derfor søkte jeg om å få bli fritatt fra vaktene inntil kursing var på plass. Denne søknaden fikk jeg forøvrig godkjent.

Om man kikker litt nærmere på organiseringen av VGs dataavdeling i dag, og hvordan den har blitt organisert etter at den nye Avdelingslederen ble ansatt har avdelingen beveget seg fra å være avis/produksjonsorientert til å bli administrativt orientert. Avdelingen har i dag en god kompetanse på Administrative systemer.
Når det gjelder drift av produksjonssystemer slik som: annonsesystemer, CCI (grafisk/journalistverktøy), utsendelsessystemer og arkiv finnes det i dag absolutt ingen kompetanse i VG huset.
Jeg trodde satsningsområdet til VG var å lage avis og ikke pushe regneark og worddokumenter.

Det er godt VG har en faglig dyktig avdelingsleder og menneskekjenner med en velbegrunnet og god it-strategi som forstår hva VG er. Hva skal man med produksjonsutstyr når man har topp brannvegger og pottetette administrative systemer.

----------------------------------

Når lederen er kilden til mobbing.
http://www.arbeidstilsynet.no/c26976/artikkel/vis.html?tid=49602
Kilde arbeidstilsynet